Samfunnsbasert urban design er en mangefasettert tilnærming som integrerer by- og regionalplanlegging med arkitektur og design for å skape bærekraftige og levende samfunn. Den omfatter prinsippene om samarbeid, inkludering og lydhørhet overfor behovene og ambisjonene til lokale innbyggere.
Prinsipper for samfunnsbasert urban design:
Samfunnsbasert bydesign styres av flere nøkkelprinsipper som tar sikte på å fremme samfunnsengasjement, sosial rettferdighet, miljømessig bærekraft og økonomisk vitalitet. Disse prinsippene inkluderer:
- Samfunnsengasjement: Involvere samfunnet i planleggings- og designprosessen, og sikre at deres stemmer og visjoner blir inkorporert i utviklingen av byrom.
- Sosial rettferdighet: Fremme rettferdig og inkluderende tilgang til fasiliteter, tjenester og muligheter for alle medlemmer av samfunnet, uavhengig av sosioøkonomisk status eller bakgrunn.
- Miljømessig bærekraft: Integrering av økologiske hensyn, som grønne områder, bærekraftig infrastruktur og fornybar energi, for å minimere miljøpåvirkningen og øke motstandskraften.
- Økonomisk vitalitet: Støtte lokale økonomier gjennom å skape utviklinger med blandet bruk, jobbmuligheter og entreprenørskap, og fremme et blomstrende bymiljø.
Kryss med by- og regionplanlegging:
Samfunnsbasert bydesign er nært knyttet til by- og regionalplanlegging, da den deler felles mål om å forme det fysiske og sosiale miljøet i lokalsamfunn. Det er i tråd med følgende aspekter ved by- og regionalplanlegging:
- Arealplanlegging: Balanserer tildelingen av land for boliger, kommersielle, industrielle og offentlige rom for å møte behovene til samfunnet samtidig som bærekraft og funksjonalitet fremmes.
- Transportplanlegging: Skape tilgjengelige og effektive transportnettverk som imøtekommer de ulike mobilitetsbehovene til fellesskapsmedlemmer, med vekt på gangbarhet, sykling og offentlig transport.
- Boligpolitikk: Ta tak i rimelige boliger, urban tetthet og revitalisering av nabolag for å sikre en mangfoldig og inkluderende boligmasse som møter behovene til ulike inntektsgrupper.
- Samfunnsutvikling: Fremme sosial og økonomisk utvikling gjennom målrettede investeringer, infrastrukturforbedringer og samfunnsdrevne initiativer som øker livskvaliteten.
- Miljøplanlegging: Integrering av miljøvern, ressursforvaltning og klimaresistens i planlegging og utforming av byrom for å redusere miljørisiko og forbedre bærekraft.
Kryss med arkitektur og design:
Samfunnsbasert urban design krysser også arkitektur og design, da det involverer fysisk forming og opprettelse av byrom som svarer til samfunnets spesifikke behov og ambisjoner. Den omfatter følgende aspekter av arkitektur og design:
- Place-Making: Design av offentlige rom, torg, parker og gatelandskap som fremmer en følelse av identitet, tilhørighet og tilkobling i samfunnet, og skaper levende og meningsfulle steder.
- Urban form: Forme den fysiske strukturen og utformingen av bygninger, blokker og nabolag for å forbedre gangbarhet, menneskelig skala og visuell interesse, fremme et sammenhengende og estetisk tiltalende urbant stoff.
- Fellesskapsfasiliteter: Utforming av offentlige bygninger, skoler, biblioteker og samfunnssentre som imøtekommer de sosiale, pedagogiske og kulturelle behovene til samfunnet, og fungerer som fokuspunkter for samhandling og engasjement.
- Boligdesign: Skape varierte og inkluderende boligtypologier som imøtekommer ulike familiestørrelser, livsstiler og inntektsnivåer, og fremmer boligoverkommelighet og levedyktighet.
- Bærekraftig design: Inkorporerer energieffektive teknologier, passive designstrategier og miljøvennlige materialer for å minimere ressursforbruk og miljøpåvirkning.
Effekten av samfunnsbasert urban design:
Samfunnsbasert bydesign har en dyp innvirkning på den sosiale, økonomiske og miljømessige velferden til lokalsamfunn. Fordelene inkluderer:
- Sosial samhørighet: Fremme en sterk følelse av fellesskapsidentitet, sosial interaksjon og kollektiv tilhørighet gjennom godt utformede offentlige rom og felles fasiliteter.
- Økonomisk mulighet: Stimulering av lokale økonomier, jobbskaping og entreprenørskap gjennom utvikling av kommersielle områder med blandet bruk, kulturelle knutepunkter og kreative distrikter.
- Miljøvennlighet: Forbedre miljøkvaliteten i urbane områder, fremme biologisk mangfold, redusere klimarisiko og redusere karbonutslipp gjennom bærekraftig design og grønn infrastruktur.
- Folkehelse: Forbedre innbyggernes fysiske og mentale velvære gjennom tilgang til grønne områder, aktive transportmuligheter og rettferdig tilgang til helsefremmende fasiliteter.
- Kulturelt uttrykk: Å feire det kulturelle mangfoldet og arven til lokalsamfunn gjennom arkitektoniske landemerker, offentlig kunst og fortolkende design som gjenspeiler den lokale identiteten og historien.
Ved å omfavne fellesskapsbasert urban design, kan urbane og regionale planleggere, arkitekter og designere samarbeide for å skape inkluderende, bærekraftige og blomstrende urbane miljøer som styrker og beriker beboernes liv.